Mens noen elever vet akkurat hva de skal etter videregående og har planen klar, har andre ikke peiling på hva de har lyst til å gjøre når skolegangen er over.
Det kan være demotiverende å ikke ha noe spesifikt å jobbe mot; et klart mål man vil nå. Men det er likevel helt greit å ikke vite hva man vil, og mange bruker lang tid etter videregående på å finne ut av det. Man tjener likevel veldig mye på å gjøre en god innsats på videregående og holde flest mulige dører åpne til senere! Slik motiverer du ungdommen til å gjøre en innsats, selv om de ikke har planen spikret.
Et års hybelleie, en tre måneders jorda-rundt-reise, to ganger førerkort, 60 år med Netflix-abonnement, nye pensumbøker på universitetet i 20 å - eller ta opp fag på en privatinstitusjon etter videregående. Her i Norge er vi så heldige at vi får gratis utdanning rett i fanget, og studiekompetanse fra videregående er nok til å studere alt man kan tenke seg her i landet. Ved å jobbe bra på videregående og sikre seg karakterene man trenger for å komme inn på drømmestudiet kan ungdommen ta lappen, dra på roadtrip fra India til Australia, leie leilighet i en ny studieby, lese pensumbøker til de får vondt i hodet og chille med Netflix etterpå. Og er fagene på videregående for utfordrende kan det heller være en idé å investere litt i en personlig lærer mens de fortsatt går på skolen.
Etter 13 års skolegang velger mange å ta seg et velfortjent friår. I løpet av friåret jobber man som regel fast en periode, før man begir seg ut på drømmeeventyret, fyller opp minneboksen og blir utallige erfaringer og opplevelser rikere. Dette friåret vil muligens ikke føles like velfortjent hvis arbeidsmengden på videregående var laber, og fremtiden dermed er usikker. Å sitte på skolebenken enda et år mens klassekameratene er høyt og lavt vil nok føles ganske tungt og urettferdig, men er i bunn og grunn noe som avhenger av egen innsats.
Man trenger ikke nødvendigvis toppkarakterer for å starte på studiet man elsker. Men; jo høyere tallene på vitnemålet er, jo flere muligheter åpner seg. Frihet betyr å være fri til å velge, helt ubundet og uavhengig. Man trenger ikke velge utdanningen med det høyeste karaktersnittet bare fordi man kan, men å ha anledning til å velge bort noe framfor noe annet kan bidra til å gjøre en enda mer sikker på å ha valgt riktig retning! Det er en god følelse å velge noe fordi man kan og vil, og ikke fordi man må grunnet begrensede valgmuligheter.
Jo mindre tid man bruker på å ta opp fag, jo fortere kommer man i gang med å studere. Og som foreldre allerede har erfart - å gå på universitetet og høgskolen er ikke det samme som videregående skole. Studielivet består av så mye mer enn bare lesing! Endelig får man bo for seg selv, rydde akkurat så mye eller lite man selv vil, ha vorspiel og nachspiel og spise Grandiosa hver dag. Man blir kjent med masse nye mennesker fra hele landet, møter kanskje en søt gutt eller jente med en spennende dialekt, man lærer masse nytt - både nyttige og ikke fullt så nyttige ting, og det er utallige studenttilbud, organisasjoner og arrangementer å være med på. Studentråd, turgrupper, kokkelering, surfing, festivalarrangering, rumpeldunk. Det finnes svært få grenser for hva studentbyene rundt om i Norge har å tilby. Motiver barna til å ikke begrens studietiden deres ved å sløse bort tid på videregående!
Det er ikke bare oss foreldre som blir stolte og fornøyde når sønnen eller datteren går ut av videregående med vitnemålet i hånden, egen mestringsfølelse er enda viktigere og føles så bra. Mestringsfølelse er en av de mest tilfredsstillende følelsene man kan ha og skyldes ikke annet enn egen innsats! Denne følelsen bygger opp selvtillit og troen på at man er kapabel til å få til ting, noe som er svært viktig for å motivere seg selv. Har barna disse tingene - mestringstro, mestringfølelse og motivasjon, kan de få til alt.
Motiver ungdommen til å gjøre sitt beste og nyte tiden, de har masse spennende i vente!