Bør du velge T-matte eller P-matte?
Av Emma Eriksson · Publisert · Oppdatert
Bør jeg velge T-matte eller P-matte?
Velg 1T hvis du har 4 eller bedre i matte fra ungdomsskolen og vurderer realfag, økonomi, medisin eller ingeniørstudier — 1T er det eneste løpet som holder alle studiedører åpne. Velg 1P hvis du synes matte er krevende, eller vet at du skal studere noe som ikke krever matematisk fordypning. 1P er ikke en dårligere matematikk, men den lukker døren til studier som krever S- eller R-matte.
Hvorfor betyr valget av matematikk så mye?
Matematikkvalget på Vg1 er det ene fagvalget som får konsekvenser flere år fram i tid. Det avgjør hvilke matematikkfag du kan ta på Vg2 og Vg3, og dermed hvilke studier du er kvalifisert for etter videregående. De fleste andre fagvalg kan korrigeres underveis; dette kan i praksis bare korrigeres ved å ta opp fag som privatist etterpå.
Samtidig er matematikk faget flest elever strever med. Velger du et nivå som ligger godt over der du er, bruker du uforholdsmessig mye tid på ett fag, og det går ut over resten av karakterkortet. Poenget er ikke å velge det vanskeligste faget, men det faget som holder dørene du faktisk vil bruke åpne.
Hva er forskjellen på 1T og 1P?
T-en står for «teoretisk» og P-en for «praktisk». 1T er et abstrakt og algebratungt fag som bygger mot funksjonsanalyse, bevis og trigonometri. 1P tar utgangspunkt i matematikk slik den dukker opp i samfunns- og arbeidsliv: prosent, proporsjonalitet, måleenheter, økonomi og modellering. De to fagene overlapper mindre enn mange tror — 1P er ikke «1T light», det er et annet fag med et annet formål.
| Matematikk 1T | Matematikk 1P | |
|---|---|---|
| Kode i læreplanen | MAT09-01 | MAT08-01 |
| Innretning | Teoretisk og abstrakt | Praktisk og anvendt |
| Sentralt innhold | Algebra, andregradslikninger, polynom- og rasjonale funksjoner, derivasjon, bevis, trigonometri | Prosent og vekstfaktor, proporsjonalitet, sammensatte måleenheter, potenser og standardform, modellering |
| Videre på Vg2 | S1 eller R1 (eller 2P) | 2P |
| Passer for deg som | Hadde 4–6 i matte i 10. klasse | Hadde 3 eller lavere, eller vil ha mestring |
| Holder realfagsdøren åpen | Ja | Nei |
Hva lærer du i 1T?
Etter Fagfornyelsen (LK20) er innholdet i matematikkfagene ikke lenger delt inn i hovedområder, men beskrevet som kompetansemål. For 1T handler de blant annet om å lese og utvikle matematiske bevis, utforske sammenhengen mellom andregradslikninger og andregradsfunksjoner, beskrive polynomfunksjoner, rasjonale funksjoner, eksponentialfunksjoner og potensfunksjoner, gjøre rede for den deriverte, og bruke trigonometri til å regne ut lengder, vinkler og areal i vilkårlige trekanter.
Det er særlig to ting elever opplever som nytt i 1T: kravet om å begrunne og bevise, og mengden algebra. Har du kommet gjennom ungdomsskolen ved å regne mekanisk uten å forstå hvorfor reglene gjelder, er det her det tar igjen deg.
Hva lærer du i 1P?
1P tar for seg matematikk knyttet til samfunnsliv og arbeidsliv. Kompetansemålene dekker blant annet prosent, prosentpoeng, promille og vekstfaktor, proporsjonalitet og omvendt proporsjonalitet, sammensatte måleenheter, potenser og tall på standardform, og modellering av situasjoner fra samfunnsfaglige tema.
Faget er mindre abstrakt enn 1T, men det er ikke trivielt — mange elever blir overrasket over hvor tekstnære og sammensatte oppgavene er. Til gjengjeld opplever mange at matematikken endelig henger sammen med noe gjenkjennelig, og at mestringsfølelsen kommer tilbake.
Hvilke studier krever T-matte?
En rekke studier krever S1 + S2 eller R1 (noen også R2) som spesielle opptakskrav. Alle disse løpene forutsetter i praksis at du tar 1T på Vg1, fordi 2P ikke gir tilgang til S- eller R-matematikk. Typiske eksempler:
- Ingeniør- og teknologistudier
- Realfag: matematikk, fysikk, kjemi, biologi
- Informatikk og datavitenskap
- Medisin, odontologi, farmasi, veterinær og ernæring
- Mange økonomi-, administrasjons- og ledelsesstudier
Opptakskravene endres fra tid til annen og varierer mellom læresteder. Sjekk alltid det konkrete studiet på Samordna opptak før du bestemmer deg — denne listen er en pekepinn, ikke en fasit.
Hvor mange realfagspoeng gir de ulike matteløpene?
Realfagspoeng er tilleggspoeng som legges til karaktersnittet ditt ved opptak til høyere utdanning. Ett realfagspoeng hever konkurransepoengsummen med 0,1. Matematikkløpet ditt er den største enkeltkilden til slike poeng.
| Matematikkløp | Realfagspoeng |
|---|---|
| 1P + 2P | 0 |
| 1T + S1 + S2 | 1,0 |
| 1T + R1 | 0,5 |
| 1T + R1 + R2 | 1,5 |
Vær oppmerksom på at opptakssystemet er under omlegging. Regjeringen har vedtatt å redusere det maksimale antallet tilleggspoeng kraftig, og å fjerne flere av dem — blant annet alderspoeng og tilleggspoeng for fremmedspråk. Realfagspoeng beholdes, men med et tak på 2 poeng. Endringene for fagpoeng er foreslått å tre i kraft fra opptaket til studieåret 2028–2029, slik at de treffer elever som begynner på Vg1 nå. Sjekk regjeringen.no og Samordna opptak for status før du baserer et valg på poengberegning alene.
Så hva bør du velge?
Velg 1T hvis du kjenner deg igjen i flere av disse:
- Du hadde 4, 5 eller 6 i matematikk i 10. klasse
- Du vurderer realfag, ingeniør, økonomi, medisin eller informatikk
- Du liker å forstå hvorfor noe stemmer, ikke bare hvordan man regner det ut
- Du er usikker på hva du vil bli, og vil holde flest mulig dører åpne
Velg 1P hvis du kjenner deg igjen i flere av disse:
- Du hadde 3 eller lavere i matematikk i 10. klasse
- Du vet at du skal studere noe uten krav om S- eller R-matte
- Matematikk har tappet deg for motivasjon, og du trenger mestring
- Du vil bruke tiden din på andre fag der du har større potensial
Er du i tvil og ligger rundt 4, er hovedregelen å velge 1T. Det er lettere å bytte ned fra 1T til 1P tidlig i skoleåret enn å ta opp 1T som privatist senere — men snakk med matematikklæreren din om hvordan bytte praktisk håndteres på akkurat din skole.