Bør barnet ditt velge IB på videregående?
Av Emma Eriksson · Publisert · Oppdatert
Hvem passer IB-linjen for?
IB passer for elever som er selvstendige, strukturerte og villige til å jobbe mye — og særlig for dem som vurderer å studere i utlandet. Linjen gir et internasjonalt anerkjent vitnemål og en arbeidsform som ligner universitetet, men den er mer krevende enn vanlig studiespesialisering, og all undervisning foregår på engelsk.
Hva er IB?
International Baccalaureate er et internasjonalt, universitetsforberedende løp som tilbys ved et utvalg norske videregående skoler. Elevene tar Vg1 på vanlig studiespesialisering eller i en pre-IB-klasse, og selve IB-programmet går over de to siste årene. All undervisning foregår på engelsk, læreplanene er internasjonale, og det avsluttes med eksamen i alle fag.
Resultatet er et IB-diplom som er anerkjent av universiteter over hele verden, inkludert norske. Hvilke skoler som tilbyr linjen endrer seg over tid, så sjekk vilbli.no eller IBs egen skoleoversikt for hva som finnes i deres fylke akkurat nå.
Hva er forskjellen på IB og studiespesialisering?
Den viktigste forskjellen er arbeidsformen. IB ligner mer på universitetet: flere selvstendige innleveringer, strengere akademiske krav og tydeligere frister. Elevene skriver blant annet et extended essay — en selvstendig forskningsoppgave om et selvvalgt tema, i praksis en miniatyr av en bacheloroppgave.
I tillegg kommer to obligatoriske fag som ikke har noen parallell i norsk studiespesialisering. Theory of Knowledge (TOK) handler om hva kunnskap er og hvordan vi vet det vi tror vi vet. Creativity, Activity, Service (CAS) krever at eleven gjennomfører et meningsfylt prosjekt utenfor det akademiske — frivillig arbeid, idrett eller kultur.
| IB | Studiespesialisering | |
|---|---|---|
| Undervisningsspråk | Engelsk | Norsk |
| Varighet | Vg2 og Vg3, etter Vg1 eller pre-IB | Vg1–Vg3 |
| Vitnemål | Internasjonalt IB-diplom | Norsk vitnemål |
| Eksamen | I alle fag | I et utvalg fag |
| Særegne krav | Extended essay, TOK og CAS | Ingen tilsvarende |
| Arbeidsform | Selvstendig, universitetsnær | Mer lærerstyrt |
Hvem passer IB-linjen for?
IB passer best for elever som allerede jobber strukturert og selvstendig, og som tåler et høyt arbeidspress over to år. Det er ikke først og fremst et spørsmål om evner, men om arbeidsvaner: en elev som er faglig sterk, men jobber i rykk og napp, får det tyngre på IB enn på studiespesialisering.
Linjen er et særlig godt valg for elever som vurderer å studere i utlandet, både fordi diplomet er internasjonalt anerkjent og fordi engelsk fagterminologi da allerede sitter. Men mange IB-elever studerer også i Norge, så det er ikke et krav om utenlandsplaner for at valget skal lønne seg.
Vurder IB hvis eleven kjenner seg igjen i flere av disse:
- Jobber jevnt og selvstendig uten å måtte pushes
- Er trygg nok i engelsk til å lære nye fag på språket
- Vurderer studier i utlandet, eller vil holde muligheten åpen
- Liker å fordype seg framfor å skumme bredt
- Tåler mange parallelle frister uten å miste oversikten
Vurder studiespesialisering i stedet hvis eleven trenger tettere oppfølging, har hatt et krevende år faglig eller sosialt, eller er usikker på engelsk som undervisningsspråk. Et godt vitnemål fra studiespesialisering er verdt mer enn et middelmådig IB-diplom.
Hva bør dere sjekke før dere velger?
- Hvilke skoler i fylket som faktisk tilbyr IB i år, og hva inntakskravet er
- Om skolen har pre-IB på Vg1, eller om eleven tar vanlig studiespesialisering først
- Hvilke fag som tilbys på Higher Level — det avgjør hvilke studier diplomet åpner for
- Hvordan IB-poeng regnes om ved opptak til norske læresteder
- Om det er mulig å bytte tilbake til studiespesialisering, og når fristen går ut
Det siste punktet er verdt en samtale med skolen før valget tas. Mulighetene for å bytte varierer mellom skoler og fylker, og det er langt lettere å planlegge for det i forkant enn å finne det ut i november.