International Baccalaureate er en universitetsforberedende linje ungdommen kan velge på videregående. Det innebærer mye arbeid, men gir også mye tilbake. Studenten Sofia forteller om sin erfaring med IB på Blindern videregående og råder om hva man bør forvente seg.
Dersom dere har pratet om muligheten for å studere i utlandet har dere kanskje også kikket på linjen International Baccalaureate, eller IB, på videregående. 20 skoler i Norge tilbyr linjen som resulterer i et internasjonalt diploma som man kan bruke til å søke seg inn på universiteter i hele verden, også her i landet. Elevene på IB går første året på vanlig studiespesialisering eller i en pre-IB klasse, og så går selve IB-programmet over 2. og 3. vgs. Her foregår all undervisning på engelsk og man følger internasjonale læreplaner. I tillegg har man eksamen i alle fag.
Sofia Haglund Bogdaneris er 21 år gammel og studerer sitt første år av en bachelor i sosiologi og politikk på University of Exeter sørvest i England. Hun gikk IB-linjen på Blindern videregående skole i Oslo. Hun er kanskje en typisk IB-elev med tanke på at hun nå studerer i utlandet, men mange elever ender også opp med å studere i Norge. Sånn sett kan IB passe for de fleste, men det er en utfordrende linje som krever et høyt nivå av struktur, innsats og motivasjon. Man bør være ambisiøs og vant til å jobbe mye selvstendig. Sofia medgir at IB var to tøffe år, men hun ville valgt det samme igjen:
– Fordelene jeg føler jeg har nå på universitetet overgår definitivt utfordringene med IB. Det ga meg muligheten til å utforske fag jeg synes er spennende og hjalp meg med å finne ut hva jeg ville studere videre, forteller hun.
Gjør en innsats på videregående selv om du ikke har en plan - her er hvorfor.
Sofia vil beskrive IB først og fremst som universitetsforberedende: det fungerer litt annerledes enn studiespesialiserende linje, og likner mer på arbeidsmetoder man møter på universitetet.
– Typen vurderingsformer, tidsfrister og strenge akademiske krav på IB er veldig like de man møter på universitetet. Linjen er tilpasset videre studier og er veldig god forberedelse. For eksempel skriver vi et extended essay, en slags kortversjon av en bacheloroppgave der vi gjør selvstendig research på et selvvalgt tema. Jeg merker nå på universitetet hvor stor fordel jeg hadde av det arbeidet!
IB-elevene har mange valgfag, men må også gjennom de to obligatoriske fagene Creativity, Activity and Service (CAS) og Theory of Knowledge (TOK). I CAS skal eleven gjennomføre et meningsfylt prosjekt, og faget er ment å være en motvekt til det akademiske arbeidet. TOK-faget innebærer diskusjoner rundt hva kunnskap er og hvilke ulike typer av kunnskap som finnes, og lærer elevene kritisk tenking. Sofia opplevde CAS som spesielt givende:
– Du får muligheten til å engasjere deg i viktige prosjekter som du kanskje ikke ville gjort på egenhånd og kommer deg litt ut i den virkelige verden. Jeg jobbet blant annet på et flyktningsenter, var danselærer for en gruppe barn og var frivillig på en festival som samlet inn penger for å bygge skoler på Sri Lanka.
Hun vil også rose IB for at de ga god informasjon om valgene og prosessene videre.
– Mange jeg har snakket med som gikk studiespesialisering forteller at de skulle ønske de på videregående fikk mye mer kunnskap om hva slags eksamensformer de kunne forvente seg, hvordan man gjør god akademisk research, og ikke minst hvordan man søker på universitetet om man vil studere i utlandet. På IB ble disse tingene tatt opp ukentlig helt fra start, vi var veldig godt informert om søkeprosessen og veien videre, forteller Sofia.
I disse dager har Sofia fullt opp med innleveringer på universitetet, og hun merker viktigheten av å ha god struktur. Likevel forteller hun at hun trives veldig godt med å studere i England og med studiet hun har valgt seg, og hun finner også tid til å nyte studietiden. Vi ønsker henne et godt semester og lykke til!
Mer informasjon om IB kan du finne på ung.no sine sider.
Har du behov for hjelp med skolefagene? Ta en uforpliktende prat om 1-1 undervisning med oss.