Å ha angst for matte på grunn av dårlige læringsopplevelser er ikke uvanlig, men det er ikke det samme som å ha en spesifikk matematikkvanske. Dyskalkuli kan gi omfattende, varige problemer dersom det ikke utredes og tilrettelegges for.
Dysleksi har med årene blitt en velkjent vanske og følgelig har tilgangen på hjelp og støtte blitt bedre for skolebarn. Kunnskapen om dyskalkuli i skolen og i den generelle befolkningen er ikke like god, selv om barnas behov for hjelp er stort. Dyskalkuli er spesifikke vansker i mattefaget som ikke skyldes evner eller dårlig opplæring. Man sier at det er nevrobetinget, det kommer ikke av ytre faktorer. De med dyskalkuli strever med å tilegne seg og bruke grunnleggende kunnskap for å løse mattestykker og kan ha store problemer med tall og regning generelt. Man regner med at ca. 5% har dyskalkuli.
– Ofte fungerer barna på alle andre områder i skolen, men så skjærer det seg fullstending i matten. Og dette starter tidlig, sier Åsne Midtbø Aas, pedagog i Dysleksi Norge. I vår podcast Barna bare gamer forteller hun om hvordan dyskalkuli kan oppleves og om tegnene som avslører vanskene. Hos noen ser man det allerede i barnehagen:
– For eksempel telling og mengdeforståelse. De fleste av oss ser at der er det flere enn der, men det vil være vanskelig for de med dyskalkuli.
Åsne trekker også frem noen følgevansker, som foreldre bør være oppmerksomme på:
– De kan streve med retningssans, skille høyre fra venstre, klokka, å holde tiden. For noen er det å bli utredet en aha-opplevelse som forklarer mye av disse vanskene.
Pedagogen mener den norske skolen er for dårlig på dyskalkuli. Forskningen er mangelfull og utredninspraksisen slik den er nå, er ikke god nok. Konsekvensen av at vi ikke plukker opp elevene tidlig er at problemene vedvarer, og det er ikke uvanlig at vi finner dem igjen i videregående skole der de fortsatt strever med pluss, minus, ganging og deling.
Det viktigste hjelpemiddelet vi gir barn med dyskalkuli er god tilrettelegging i skolen. De må lære strategier som hjelper dem med å forstå grunnleggende matematikk og de må få pedagogisk støtte i læringen. Prøver må tilpasses og undervisningen må skje på deres premisser. Å få tilgang på hjelpemidler som kalkulator og formelbøker er til stor hjelp.
Mange barn med dyskalkuli har negative assosiasjoner til matematikk på grunn av dårlige læringsopplevelser. Å bygge opp mestringstro og motivasjon for faget er essensielt for at disse barna skal lære matematikk og få et bedre forhold til tall. For å sikre at alle skolebarn med mattevansker får riktig utredning og tilrettelegging må det en kompetanseheving til. At alle lærere er kjent med dyskalkuli og kjennetegnene på det er første steg på veien til en positiv skolehverdag for barna.