Dette er dyskalkuli
Av Emma Eriksson · Publisert · Oppdatert
Hva er dyskalkuli?
Dyskalkuli er en spesifikk matematikkvanske som ikke skyldes evner eller dårlig undervisning — den er nevrobetinget. Barn med dyskalkuli strever med å tilegne seg og bruke grunnleggende tallforståelse, og det viser seg ofte tidlig. Anslagene ligger på rundt 5–7 prosent av befolkningen, altså omtrent like vanlig som dysleksi.
Hva er forskjellen på dyskalkuli og å synes matte er vanskelig?
Å ha vegring mot matematikk etter dårlige læringsopplevelser er svært vanlig, men det er ikke det samme som å ha en spesifikk matematikkvanske. Dyskalkuli er nevrobetinget: den kommer ikke av ytre faktorer som lite øving eller svak undervisning, og den forsvinner ikke av å jobbe hardere med de samme oppgavene.
Skillet har praktiske konsekvenser. Mattevegring løses ofte med mestring og et bedre forhold til faget. Dyskalkuli krever i tillegg utredning, tilrettelegging og strategier — og uten det kan vanskene vare hele skoleløpet.
Hvor vanlig er dyskalkuli?
Anslagene varierer noe, men det er vanlig å regne med at mellom fem og sju prosent av befolkningen har dyskalkuli. Det gjør den omtrent like utbredt som dysleksi, altså med elever i så godt som hver eneste skoleklasse. Til sammenligning regnes 10–15 prosent å ha matematikkvansker av andre årsaker.
Likevel er kunnskapen om dyskalkuli i skolen og i befolkningen langt dårligere enn kunnskapen om dysleksi. Konsekvensen er at elever ikke fanges opp tidlig, og at man finner igjen ungdommer på videregående som fortsatt strever med pluss, minus, ganging og deling.
Hvilke tegn bør foreldre se etter?
Et vanlig mønster er at barnet fungerer helt normalt i alle andre fag, men at det skjærer seg fullstendig i matematikk — og at dette starter tidlig. Hos noen er det synlig allerede i barnehagealder, for eksempel i telling og mengdeforståelse: de fleste barn ser umiddelbart at én bunke er større enn en annen, mens det kan være vanskelig for barn med dyskalkuli.
Åsne Midtbø Aas, pedagog i Dysleksi Norge, peker også på flere følgevansker:
- Retningssans, og å skille høyre fra venstre
- Å lese klokka
- Å holde tiden og anslå hvor lang tid noe tar
For mange er selve utredningen en aha-opplevelse, fordi den forklarer vansker de aldri har sett i sammenheng med matematikk.
Hva hjelper?
Det viktigste hjelpemiddelet er god tilrettelegging i skolen. Eleven må lære strategier som gjør grunnleggende matematikk forståelig, prøver må tilpasses, og undervisningen må skje på elevens premisser. Tilgang til hjelpemidler som kalkulator og formelbok utgjør stor forskjell.
I tillegg må mestringstroen bygges opp igjen. Mange barn med dyskalkuli har samlet år med negative erfaringer i faget, og uten at det arbeidet gjøres parallelt får verken strategier eller hjelpemidler ordentlig effekt.
Hvor får dere utredning og mer informasjon?
Start med kontaktlæreren og skolens PPT-tjeneste (pedagogisk-psykologisk tjeneste), som er instansen som utreder og anbefaler tiltak. Dysleksi Norge har også omfattende materiale om dyskalkuli, rettigheter og tilrettelegging.