Bør foreldre oppfordre barna sine til å jobbe hardt for å gjøre det bra på skolen, eller skaper det et press som barna egentlig ikke ønsker å leve opp til?
Foreldre i dag har god kontakt med barna sine, de er opptatte av at de har det bra på skolen og de kjemper gjerne for at de skal få den beste undervisningen tilgjengelig. Lærere forteller om foreldre som setter store krav til skolen og følger nøye med, samtidig som de selv opplever at tiden ikke strekker til for å gi hver og en tilpasset oppfølging.
Det er selvfølgelig svært positivt at foreldre tar barnas utdanning på alvor og sørger for at de får den oppmerksomheten og tilretteleggingen de har rett på. Og etter et år med mye hjemmeskole har de kanskje bedre innsikt enn noen gang i hvor godt barna deres egentlig gjør det på skolen. Men kan engasjementet gå over i det ekstreme, og skape et prestasjonspress?
Alle foreldre vil det beste for barna sine, og det er et faktum at gode karakterer gir flere muligheter i arbeidslivet. Men et prestasjonsjag uten mening kommer ikke barna til gode, mestringen må ha en mening for at den skal motivere. Det betyr at vi må passe på hvor vi legger fokuset i barnas skolehverdag, og rose dem for alt de får til og ikke bare det vi vil at de skal bli best i.
Vi vet at mange unge strever med å finne sin vei i studiene og blir overveldet at valgmulighetene og kravene som stilles til dem. Det er ikke så rart at elever på videregående ikke har en anelse om hva de vil bruke studiekompetansen sin på, når fokuset gjennom grunnskolen har vært mestring for å prestere og ikke mestring for læreglede. Mange ender opp med å velge den studieretningen de tenker er forventet av dem, heller enn den som lar de dyrke sin interesse. Følgelig er det også mange som dropper ut og i 20-årene må ta noen runder med seg selv for å utforske hva de egentlig ønsker å bruke livene sine på.
Dersom vi fra barna går på barneskolen spiller på styrkene deres og lar dem fordype seg i temaer de er nysgjerrige på, hjelper vi dem med å bygge opp en selvsikkerhet de vil få mye igjen for etterhvert som de blir eldre. Kanskje spiller det ikke noen rolle hvor gode karakterer barna får i realfag eller hvor fine stiler de skriver, så lenge de får kjenne på skikkelig læreglede? For det er den læregleden som vil hjelpe dem med å sette seg klare mål og finne motivasjonen til å nå dem!
Vi trenger engasjerte foreldre som har god innsikt i sine barns skolegang, og vi trenger at de er med på å gjøre læring spennende og morsomt. Og det blir det dersom barna får mestre på sine premisser!