Alle skal på skolen, men skolen er ikke for alle

Skrevet av

Emma Eriksson

Skrevet av Emma Eriksson

9/21/2020

Mange kunne relatere til Odd Nordstogas opplevelser med skolesystemet som han delte på Lindmo. Når stadig flere mistrives på skolen samtidig som de ikke klarer å tilrettelegge for alle havner ansvaret hos foreldrene, og mange tyr til alternativ undervisning.

Våre personlige lærere tilpasser undervisningen etter hver elevs behov. Prøv en uforpliktende, kostnadsfri kartleggingstime.

Flere mistrives

Ungdata utfører årlige undersøkelser i skolen som tar for seg elevenes skolehverdag og trivsel. Årets resultater viser at flere elever synes skolen er kjedelig, flere gruer seg til å gå på skolen enn for noen år siden, og færre sier at de er fornøyde med skolen og at de trives. På ungdomsskolen svarer 75% av de kjeder seg på skolen og det er flere som skulker nå enn før. Selv om flertallet rapporterer at de har det bra på skolen er det bekymringsfullt at flere elever har et dårlig forhold til skolen. Når skolen oppleves som kjedelig mister elevene den viktige motivasjonen. Kanskje dette kommer av at skolen slik den er nå ikke fungerer for alle?

Etterlyser mangfold

"Mennesket er så mangfoldig, og det er ikke det norske skolevesenet så god til å ta høyde for. Vi skal alle på skolen, men jeg vet søren ikke om skolen er for alle" sier Odd Nordstoga på Lindmo. Han forteller om søsteren sin som i mange år slet faglig og sosialt på skolen, og om at det gjør noe med et menneske å kjenne motgang hver dag. Han ser at barna sine skal testes på alle mulige mål og skalaer, men at det ikke gir noen mestringsfølelse eller motivasjon, heller tvert imot.

For barna er skolen arbeidsplassen de går til hver dag, og den viktigste arenaen for mestring i deres hverdag. Når så mange elever rapporterer at de kjeder seg og mistrives på skolen er det et tegn på at skolen ikke klarer å nå alle, og det ser vi også på det store frafallet i skolen. I et klasserom med 30 elever vil alle ha ulike utfordringer og behov, og én lærer med 60 minutter til rådighet rekker sjeldent å gi tilrettelagt hjelp til alle.

Learnlink tror på tilpasset én-til-én undervisning. Les om vår metode her!

Du har krav på tilrettelegging

Videoen av intervjuet med Nordstoga har på NRKs facebook-side fått over 7000 reaksjoner, og det er tydelig at mange kan kjenne seg igjen i resonnementet hans. Mange foreldre deler Nordstogas bekymring over sine barns skolegang og kjenner på en håpløshet i møte med en stort system. For når skolene feiler i å tilrettelegge for den enkelte elev er det foreldrene som blir sittende med ansvaret. Da er det viktig å vite at elevene har rett på å få tilpasset hjelp. Opplæringsloven sier at undervisningen skal tilpasses den enkeltes evner og forutsetninger. Går du i dialog med skolen bør du ta med deg dette og stå på dine krav!

Les mer om leksehjelpLes mer om leksehjelpLes mer om leksehjelpLes mer om kodekursLes mer om kodekursLes mer om kodekurs

Foreldrene sitter med ansvaret

I flere tilfeller er ikke utfordringen av lærerne ikke ønsker å tilrettelegge, men at de mangler ressursene. Da blir løsningen for mange å få alternativ hjelp, for eksempel én-til-én undervisning. Nettundervisning med Learnlink passer for alle elever, med og uten lærevansker, fordi det fokuserer på å gi en god læreopplevelse og å dyrke mestringsfølelse ved å benytte tilpassede undervisningsmetoder. Alle som opplever det samme som Nordstoga, at skolen ikke er for alle, kjenner også på det store ansvaret med å sikre at barna deres ikke blir en del av statistikken og faller ut av skolen.

Kanskje må det endring til i skolesystemet for å få med alle, eller mer ressurser slik at lærerne får bedre tid. Frem til det skjer er det foreldrene som sitter med ansvaret og bekymringen for barnas skolegang, og de er mange som opplever det samme.

Aksel har lære- og skrivevansker, men blomstrer under nettundervisningen med sin lærer Elena.