For mange kommer tentamen og eksamen brått på, dårlige prøveresultater fører til at motivasjonen synker og vårens solfylte dager gjør det vanskelig å bli innendørs. Men dette skulle ikke stoppe Anders, som gikk fra stryk til 4+ i 1T-matte.
Ønsker du å gjøre det bra på eksamen eller tentamen i matte denne våren? Da har jeg en strålende nyhet til deg. Nå finnes det nemlig en enkel måte å bli eksamensklar i matematikk, og det på kort tid. Å bli bedre i matte kan være nøkkelen til en trygg fremdrift og veien til attraktive jobber i spennende bransjer. Både i Norge og i utlandet er det mangel på realfagskompetanse - noe som gjør de som mestrer dette feltet svært ettertraktet i jobbmarkedet.
På barneskolen spilte jeg sykt mye The Sims. Innredet med grønne vegger og zebrasofa, hadde årnings, lagde haugevis av barn og brukte rosebud og motherload over en lav sko. Okei, kan også ha laget kjæresten min i sim-versjon og steng ham inne på et lite rom så han døde av sult i 10. klasse. Etter dette gikk det nedover med spillkarrieren (og forholdet), og jeg følte vel aldri at de timene jeg brukte på å styre de udugelige simmenes liv faktisk styrte mitt. Men, det at dataspill og playstation tar over kanskje litt for store deler av livet er faktisk en realitet for mange.
Å pugge til en prøve krever mye energi og viljestyrke. Derfor ønsker man naturligvis at øvingen skal være så effektiv som mulig. Men hvordan pugger man egentlig for å få gode resultater? Her er de 10 beste tipsene til hvordan få mest ut av strevet.
Å ta notater i timen gjør det mye lettere å pugge til en prøve. Det hjelper både fordi du lærer mye av å notere, og fordi du kan bruke notatene til pugging senere.
Flash cards er en enkel og effektiv teknikk for å pugge begreper, oversettelser og andre ordforklaringer. Skriv ordet eller begrepet på en side av en lapp, med forklaringen på den andre. Kortene er enkle å ta med seg og øve med, på for eksempel buss eller tog. I tillegg kan du lett skille det du kan fra det du må øve mer på.
August går i 9. klasse på skole i Hof i Vestfold. For elever på ungdomskolen, videregående og universitetet betyr november og desember tentamener og eksamener, og August er intet unntak. Som et hjelpeverktøy til mattefaget og tentamen har han tatt kontakt med Learnlink, og har fått jevnlig nettundervisning fra Jonas siden skolestart. Etterhvert som mattefaget tok seg opp følte mammaen til August at det ble vanskeligere å hjelpe ham, og etter litt søking på nettet fant hun fram til Learnlink. Jeg tok en liten prat med August over skype om hans opplevelser med nettundervisning dette semesteret.
Hei, August! Hvordan synes du det er å motta undervisning? Føler du at du har lært mye?
Jeg synes det er veldig bra! Jeg føler jeg har lært mer dette semesteret enn jeg noen gang har lært før. Nettundervisningen fungerer også veldig bra. Av de to metodene vi har brukt, go-board og stativ, så synes jeg begge deler fungerer til det det skal, så lenge man har bra internett da.
Gjennom sitt pseudonym IT-jenta kjemper Nina Hoddø Bakås (22) for at flere jenter skal interessere seg for IT. Hun mener media fremstiller kodere i et dårlig lys, og at det går helt fint å kombinere en interesse for teknologi og data med andre hobbyer. Nå har hun tatt initiativet for et kodekurs for jenter hvor barneskoleelever får muligheten til å lære seg grunnleggende koding. Du kan lese mer om kurset her.
Denne perioden på året kan være vanskelig for mange ungdommer, fordi tiden er kommet for å velge videregående skole. En grunn til at dette er et vanskelig valg, kan være at mange er usikre på hva man skal tenke på og hva som er viktigst. Altså om venner, beliggenhet, linjer skolen tilbyr, snitt eller miljø, er det som har mest å si for valget. Jeg vet i hvert fall ikke helt hva jeg burde prioritere selv, og jeg lurte på hva andre mente om dette. Derfor intervjuet jeg to 10.klassinger om deres valg, pluss at jeg snakket med én som allerede har valgt og fullført videregående. Hva er det egentlig folk synes er viktig ved deres fremtidige skole?
Da Johannes var 14 år, startet han eget firma som solgte enkle IT-tjenester til venner og bekjente for 500 kr/time. I dag har han jobbet i flere større IT-selskaper, startet Norges største delingsøkonomitjeneste for privatundervisning og hoppet av studiene fordi han kunne alt de lærte fra før. Han mener nøkkelen til suksessen var å prøve ut koding i tidlig alder.
Som 14-åring stilte Johannes med lite annet enn en sterk interesse for koding og teknologi. Men han lærte raskt, og det tok ikke lang tid før kompetansen hans lå langt over de voksne i nabolaget. Da han kunne installere printere for naboene og tjene noen hundrelapper på det, forsto han raskt at det var penger å tjene på dataferdighetene.
Jeg har alltid vært skoleglad. Jeg har likt å lære nye ting, tilegne meg kunnskap, gjort lekser og fått gode karakterer siden jeg gikk på barneskolen. Likevel har jeg ofte stått fast; ikke forstått oppgaven, slitt med mattestykker og ikke visst hvordan jeg skal starte et essay. De første skoleårene fikk jeg hjelp av foreldrene mine- de fleste voksne kan bidra når det gjelder pluss og minus, å oversette et engelsk dikt om hunder og bøye "å lese". Men, etterhvert som jeg ble eldre ble leksehjelpen begrenset. Foreldrene mine jobbet jo, og var ikke hjemme etter skolen da jeg faktisk gjorde lekser, jeg hadde en bror som også trengte hjelp, det var fritidsaktiviteter, middagslaging, og så ble det selvfølgelig høyere nivå på pensum. Sorry mamma- du er flink i mye, men å be om hjelp i matte på ungdomsskolen ble vanskelig, på videregående var det håpløst, og på universitetet er det helt uaktuelt.
Ikke for å skryte, men i 4. klasse vant jeg lesekonkurransen på hele skolen, og Bekkestua biblioteks lesekonkurranse i sommerferien. Da hadde jeg lest 50 bøker på 8 uker. Men- jeg innser at ikke alle har runda biblioteket når de er ni år, og at denne leselysten ikke er iboende hos alle. Lesing øker kunnskapen, utvikler fantasien, og gode leseferdigheter har stor nytteverdi i alle fag gjennom hele skolegangen. Heldigvis er leseglede noe man kan bygge opp, og noe foreldre kan bidra til å styrke. Nå er ikke jeg mamma selv, så jeg har null erfaring med å lære barn å lese og å like å lese, men jeg har likevel noen gode tips til hvordan du kan oppdra en lesehest.
Dette er noe du kan starte med tidlig- gjerne før barnet kan prate ordentlig. Les bøker tilpasset alderen, slik at kiden forstår fortellingen og lettere kan sette seg inn i handlingen. Her er det viktig at du lever deg inn i historien, bruker ulike stemmer og gjerne lydeffekter. Ikke slutt å lese for barnet selv om det er i skolealder. Velg en bok både de voksne og barna synes er spennende, og ha høytlesningen som et fast ritual for eksempel før leggetid.
Uhyggelig Trondheimsvær, 2 mil med oppoverbakker og et krevende prestisjestudium. Ingen av delene stopper Ole Kristian når han hver tirsdag sliter seg opp byens bratteste bakker for å hjelpe Marianne på 14 år med leksene.
Det kan være vanskelig å finne motivasjonen til å få ut sitt fulle potensiale på videregående skole. Forstyrrelser som sosiale medier eller fritidsaktiviteter frister fort mer. Kanskje er det varierende offentlig leksehjelptilbud som gjør at potensialet ikke blir utløst? I tillegg har lærertettheten, og dermed også tiden per elev minsket betraktelig. Kan dette være årsaker til at en tredjedel av de som starter på videregående skole faller av?
Oskar er 22 år, har verdens høyeste registrerte oksygenopptak og er verdensmester i junior temposykling. Etter videregående på NTG Lillehammer der han drev med landeveissykling satset han fulltid og syklet for team Joker, men la syklingen på hylla etter et år til fordel for studier. Først et årsstudium i psykologi, og nå går han andre året på NTNU i Trondheim der han studerer ingeniørvitenskap og IKT, og digger frivillige verv og en god stjernehimmel.
Hvordan synes du studenttilværelsen har vært så langt?
Utrolig bra! Første året var et komme-i-gang-år da jeg lærte litt studieteknikker og ble kjent med byen. I starten var det litt uvant og vanskelig å komme inn i studiene, men etter jeg ble med i UKA på våren boostet det tilværelsen.
