Elever har rett på god leksehjelp!

Skrevet av

Emma Eriksson

Skrevet av Emma Eriksson

9/14/2020

Lekser skaper frustrasjon for mange elever og mangel på mestring vil gi en knekk i selvfølelsen. Elever har rett på tilpasset undervisning, og om skolen ikke kan tilby det må familier se til andre aktører.

25000 foreldre ønsker leksefri skole

Da jeg kom ut i arbeidslivet for første gang husker jeg at jeg syntes det var deilig å slippe å ta med meg jobben hjem. Klokken fire var arbeidsdagen over, og hodet fikk hvile og rom til å drive med andre ting. Det var første gang på 13 år jeg ikke hadde arbeid som ventet på meg hjemme. Gjennom hele skolegangen har de fleste elever hjemmelekser, og nå uttrykker mange elever og foreldre frustrasjon over dette. Å komme hjem fra en jobbdag til mer arbeid er slitsomt, og spesielt problematisk er det om man ikke får til arbeidet alene og heller ikke har mulighet til å få hjelp. Det kan føles frustrerende og overveldende, og det kan ha konsekvenser for videre læring.

25000 oppgitte foreldre har tidligere bedt Kunnskapsdepartementet innføre leksefri skole, og tidligere i år skrev 13 år gamle Lucas et leserinnlegg om problemene mange elever opplever rundt lekser. Det er forskjell på barn, skriver Lucas. Og ikke alle gjør lekser like raskt, spesielt om de ikke har tilgang på hjelp når de trenger det. Det kan føre til at leksene ikke blir gjort ordentlig, ikke blir gjort ferdig, eller i verste fall ikke blir gjort i det hele tatt, forklarer han. Om dette er tilfellet blir leksene ganske meningsløse, og virker heller mot sin hensikt ved å senke lærelysten til elevene.

Tobias hadde et umotiverende klassemiljø der flere hadde gitt opp. Med sin personlige lærer kjempet han seg til skoleplass på videregående!

Les mer om leksehjelpLes mer om leksehjelpLes mer om leksehjelpLes mer om kodekursLes mer om kodekursLes mer om kodekurs
Fire timer matteundervisning i uken er ikke alltid tilstrekkelig for å forstå stoffet godt nok til å løse oppgaver på egenhånd.

Leksene må tilpasses

Kunnskapsminister Trine Skei Grande svarer Lucas med at vi må øve for å bli gode og at lekser er en bra ting så lenge de er riktige. Hun skriver at hun selv måtte bruke mer tid enn vennene sine på leseleksene, og at forskjellene mellom dem hadde blitt store dersom hun ikke gjorde det. Det er sant at vi må øve for å bli gode, og repetisjon er en effektiv studiemetode. Å pugge noe man ikke egentlig har forstått derimot vil verken gi resultater eller motivasjon.

Skei Grande skriver også at hun vil gi lærere bedre kunnskap om hva gode lekser er, og at det er opp til dem å sikre at det ikke blir for vanskelig eller for lett for elevene. Det høres ut som en vanskelig oppgave å skulle lage tilpassede opplegg til 30 elever som er utfordrende nok for alle sammen. Barn har ulike behov og utgangspunkt som vil skape forskjeller i utbyttet. I tillegg er det svært vanskelig for læreren å ha oversikt over hva eleven gjør og får til så fort de er ute av klasserommet. Fire timer matteundervisning i uken er ikke alltid tilstrekkelig for å forstå stoffet godt nok til å løse oppgaver på egenhånd. For å sikre at elevene ikke mister motivasjon og gir opp, hadde det ikke vært bedre med en time ekstra skole der lærer er tilstede og kan gi riktig leksehjelp?

Skolens tilbud er ikke godt nok

Lucas har rett i at det er forskjell på barn, og det er selvfølgelig også forskjell på hjelpen foreldre kan gi. Dermed blir noen barn sittende lenger enn andre og kommer kanskje ikke gjennom leksene sine – som de godt vet at er viktig øving. Det er klart dette skaper frustrasjon, og den viktige mestringsfølelsen uteblir. Skal skolen ha lekser må det også finnes gode tilbud der alle kan få hjelp. Veldig mange trenger veiledning under den viktige øvingen som skal gjøre dem gode!

Barn har ifølge Barneombudet rett til å få lekser som er tilpasset seg, men det er tydelig at dette er vanskelig å gjennomføre i praksis, og det går ut over elevene. Kanskje burde barn heller ha rett til å få hjelp som er tilpasset seg, om det er fra en lærer eller en annen underviser. Vi kan ikke regne med at alle har dette hjemme, da risikerer vi å bidra til de forskjellene Lucas skriver om, som han har helt rett i at er urettferdige.